Nils Nilson Bugge

   Dødsårsag: Dræbt ved Middelfart.

  Notater:

Han var Ridder, men blev til tider kaldt "Kong Bugge". Hans Første frue var sønnedatter af Hr. Stig Andersen. Bugges barn mistet Hald Slott som hadde vært i slekten i lang tid.

Han levde i den sørgelige tid da 'Tyskerne reves om Danmark'. Hans far en av grev Gerts jydske tilhengere og et av vitnene på holstensk side ved fredslutningen i Kiel 10.1.1332, da det kom til forlik mellom Kong Christoffer og Grev Gert. Til å begynne med sto Niels Bugge på samme side, - som hadde gitt den unge Hertug Valdemar av Sønde Jylland kongenavn, selv omden egentlige leder og fører var Grev Gert. Niels var defor blant grevens menn i den krig som ble avsluttet med overfornevnte fred. 30.1.1331 sto det blodige slaget på Lohede, litt syd for Dannevirke. Slaget varte fra morgen tilk kveld og det ble kjempet med stor tapperhet på begge sider.
Grev Gert kom engang i stor fare, Han var blitt kastet av hesten og lå i den tunge rustningen på valplassen uten å kunne reise seg med egen hjelp. En holstensk bonde fikk han imidlertid på beina. Da den morge november dagen var over, hadde han vunnet. Rimeligvis var Niels blant den seirende, overmodige skare som drev kongen og resten av hans hær på vill flukt sydover.
Det var imidlertid ikke nok for Grev Gert å være riksforstander under sin søstersønn Hertug Valdemars mindreårighet. Hans planer gikk enda høyere, han ville selv bli konge. Dermed ble det til brudd mellom han og ridder Bugge, som jo hadde svoret troskap mot hertugen. Ridder Bugge var ikke lik sin tids stormenn som den ene timen kunne tjene den ene, og i neste øyeblikk den andre. Dessuten hadde greven forulempet en av Niels nære slektninger, Niels Ebbesøn, i en arvestrid mellom Stid Andersøn Hvide og Ebbesøn. Niesl Ebbesøn var sannsynligvis Niels Bugges søstersønn. Det var imidlertid viktig for greven å vinne den mektige ridder, de stridbare jyders fører, på sin side, Derfor ber han Niels Ebbesøn ri til Hr Bugge, din venn, som 'haver mig længe indersagt', Niels Ebbesøn ville ikke gå dette ærendet, men red i stedet senere til Randers og drepte Grev Gert. Niels Bugge var neppe delaktig i dette drapet eller den kamp deretter sto mellom Niels Ebbesøn og grevens sønner. Heller ikke var han med på å sette Valdemar Atterdag på tronen. Hertug Caldemar var jo ennå i live og det var hans konge. Det hjalp derfor lite at Kong Valdemar lovet hr Bugge slott og gull, eller senere truet han med krig og ufred. Ridder Niels svarte bare stolt: Min tro vil jeg ei bryde for guld, den, eg haver soret, ham blivet jeg huld. Hvad melder I ville storme eller stride, Ni vintre på Hald jeg vil eder binde'
Senere ble forholdet mellom kongen og Niels vennskapelig, Hertug Valdemar hadde da oppgitt trinen, og litt etter litt sluttet seg til kongen, senere gikk Hertug Valdemar og Kong Valdemar Atterdag til og med i forbund i følge brev datert 13.3.1345. Vi treffer derfor ridder Niels i Varberg i 1343 blant de 12 menn som Kong Valdemar for sitt vedkommende hadde betrodd det viktige verv å megle fred med den svensk-norske Kong Magnus Smek, Norgens Konge fra 1319 til 1355 under navnet Magnus J Eriksson. Niels var også kont Valdemars følge under felttoget til Mechenburg og Brandenburg 1349 og 1350, og han var tilstede i Spremberg og Bautzen, da kong Valdemar Atterdag meglet forlik mellom Ludvig av Bayern og Karl den 4. Kort etter er han igjen i Danmark, hvor forbitrelsen mot kongen var blitt svært sterk og nå truet med å løpe over alle bredder. De uhørte skattene og det uttålilige hovmotete var ikke lenger til å holde ut. Niels hadde, sammen med noen andre adelsmenn, et møte med kongen i Kallunburg, men Valdemar ville ikke fire. De kom ikke til enighet. Bugge og de andre gode menn erklærte derfor at de heller ville miskte livet enn å tåle at bøndene ble til de grader mishandlet. Neste pr ble det holdt nok et møte, denne gang i Vordingborg, hvor foruten Bugge også den mektige Ridder Claus Limbek var tilstede, Kongen var fremdeles ubøyelig og heller ikke denne gang kom det til forlik. Det var ikke lenger noe å gjøre. Bugge klarte ikke lenger ådempe opprøret, og sluttet seg istedet til det. Det samme gjorde også Hertug Valdemar, som var svært forbitret på sin søsters, dronnign Helvigs , vegne. Kongen hadde latt henne sperre inne på Søborg. Bugge tok kraftig del i den deiden som nå brøt ut. Han ble faktiske den egentlige leder for et opprør som strakte seg over hele halvøya, fra Skagen til Elben. Han erobret slottet Langtind ved Limfjorden, hvor han tok en del fanger.
Kongen beleiret på sin side Hald. I nærheten av Hald finnes fremdeles levninger av en vold som bøndene kaller 'Kong Valdemars skanse' og hvor det aller eldste Hals skal ha ligget. Den 26.7.1353 kom det imidlertid til et foreløpig forlik ved Vindinge Å i Fyn, den de jydske adelsmenn og særlig ridder Bugge ble tatt med. Mange tilbake gjensidige erobringer ogtraff nærmere bestemmelser om frigjøring av fanger. På Danehoffet i Nyborg kom det St. Hansdagen 1354 til fullstending forsoning mellom kongen og hans misfornøyde undersåtter. Niels fikk sete i Riksrådet.Lenge varte freden ikke. Valdemar Atterdag var streng og hensynsløs som før og jydene med Bugge i spissen grep atter til våpen.
På et møte som ble holdt i Slagelse to dager før jul 1358, tilbød kongen forlik for jydene. Niels og de andre adelsmenn hadde innfunnet seg, mot løfte som sikkertleide. Motsetningene var imidlertid så store at det ble umulig å komme til enighet. Derfor reiste man hjemover igjen.
Ridder Bugge nådde ikke lenger enn til Middelfart, Der ble han drept like over nyttår 1359. Det var vest for byen, fortelles det, på et jorde like ved havnen, at de tre sendemennble overfalt av noen fiskere som drepte dem med de samme møkkagrep som de ellers brukte til å grave opp mark for å sette på fiskekroken. Inntil 1874 måtte eierne av denmark hvor udåden ble begått betale en årlig blodskatt på 49 skilling, de såkalte Buggepenger. En sten setting anga lenge det stedet hvor Ridder Niels ble drept, senere er det blitt jevnet utnder byggingen av en landvei, men langs med denne veien gror det en dag i dag en stor mengder røde roser (skræpper) som etter sagnet er vokst opp av Hr Bugges blod. De kalles derfor 'Kong Bugges roser'. Kongen ble beskyldt for å ha beordret drapet, men avla ed på at han ikke hadde noe med det å gjøre. Kongen og Bugges sønner inngikkforlik, men mistanken mot Valdemar var likevel ikke utslettet, Ridder Niels hadde forkets fulle sympati, vunnet gjennom edelmodighet og trofasthet, egenskaper som var sjeldne på hans tid.
RIdder Niels rikfom bidro nok også til at han ble folkets selvskrevne leder. Foruten Hald, eide han Nørre Vosborg, Estrup, Sprøttrup, Aastrup samt Rolstrup på Mors. Sistnevnte ga han i medgift til Saxe Pedersen da han giftet seg med ridderens søsterdatter Cathrine. Dessuten besatt han tallrike strøgodt, spesielt i det nordlige Nørrejylland. Ikke uten grunn ble han derfro kalt Kong Bugge.

  Fødselsnotater:

Begivenhedsbeskrivelse: Y

  Om Nils

• Beskæftigelse: Ridder.

Nils blev gift med Ingeborg Pedersdatter Vendelboe, datter af Peder Saxesen Vendelboe og Arine Saltensee (Linde), omkring 1332. (Ingeborg Pedersdatter Vendelboe blev født omkring 1315 i "Skjern Hovedgård", Skjern, Middelsom, Viborg, Danmark og døde efter 1388 i "Hald Hovedgård", Dollerup, Nørlyng, Viborg, Danmark.)

Nils blev derefter gift med Elisabeth Palnesdatter Juul, datter af Palne Joensen Juul og Helena Nielsdatter Lændi Kaas (Sparre), omkring 1323. (Elisabeth Palnesdatter Juul blev født omkring 1310 i "Hald Hovedgård", Dollerup, Nørlyng, Viborg, Danmark, døde omkring 1335 i "Hald Hovedgård", Dollerup, Nørlyng, Viborg, Danmark og blev begravet i Danmark.)